Bokmålsordboka
framtre, fremtre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framtre | framtrer | framtrådte | har framtrådt | framtre! |
| å fremtre | fremtrer | fremtrådte | har fremtrådt | fremtre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framtrådt + substantiv | framtrådt + substantiv | den/det framtrådte + substantiv | framtrådte + substantiv | framtredende |
| fremtrådt + substantiv | fremtrådt + substantiv | den/det fremtrådte + substantiv | fremtrådte + substantiv | fremtredende |
Opphav
jamfør tre (3Betydning og bruk
Eksempel
- diktet framtrer i ny oversettelse;
- diktet framtrer i ny språkdrakt