Bokmålsordboka
forynge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forynge | forynger | forynga | har forynga | foryng! |
| forynget | har forynget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forynga + substantiv | forynga + substantiv | den/det forynga + substantiv | forynga + substantiv | foryngende |
| forynget + substantiv | forynget + substantiv | den/det foryngede + substantiv | foryngede + substantiv | |
| den/det foryngete + substantiv | foryngete + substantiv | |||