Bokmålsordboka
fortegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortegne | fortegner | fortegna | har fortegna | fortegn! |
| fortegnet | har fortegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortegna + substantiv | fortegna + substantiv | den/det fortegna + substantiv | fortegna + substantiv | fortegnende |
| fortegnet + substantiv | fortegnet + substantiv | den/det fortegnede + substantiv | fortegnede + substantiv | |
| den/det fortegnete + substantiv | fortegnete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; av for- (2 og tegneBetydning og bruk
skildre (2), tolke uriktig, karikere
Eksempel
- de fortegner og forvrir situasjonen
- brukt som adjektiv
- gi et fortegnet bilde av noe