Bokmålsordboka
forstumme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forstumme | forstummer | forstumma | har forstumma | forstum! |
| forstummet | har forstummet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forstumma + substantiv | forstumma + substantiv | den/det forstumma + substantiv | forstumma + substantiv | forstummende |
| forstummet + substantiv | forstummet + substantiv | den/det forstummede + substantiv | forstummede + substantiv | |
| den/det forstummete + substantiv | forstummete + substantiv | |||