Bokmålsordboka
forsinking 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forsinking | forsinkingen | forsinkinger | forsinkingene |
hunkjønn | ei/en forsinking | forsinkinga |
Betydning og bruk
det å forsinke (1 eller bli forsinket;