Bokmålsordboka
forsinking 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forsinking | forsinkingen | forsinkinger | forsinkingene |
| hunkjønn | ei/en forsinking | forsinkinga | ||
Betydning og bruk
det å forsinke (1 eller bli forsinket;