Bokmålsordboka
forkobre, forkopre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkobre | forkobrer | forkobra | har forkobra | forkobr!forkobre! |
| forkobret | har forkobret | |||
| å forkopre | forkoprer | forkopra | har forkopra | forkopr!forkopre! |
| forkopret | har forkopret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkobra + substantiv | forkobra + substantiv | den/det forkobra + substantiv | forkobra + substantiv | forkobrende |
| forkobret + substantiv | forkobret + substantiv | den/det forkobrede + substantiv | forkobrede + substantiv | |
| den/det forkobrete + substantiv | forkobrete + substantiv | |||
| forkopra + substantiv | forkopra + substantiv | den/det forkopra + substantiv | forkopra + substantiv | forkoprende |
| forkopret + substantiv | forkopret + substantiv | den/det forkoprede + substantiv | forkoprede + substantiv | |
| den/det forkoprete + substantiv | forkoprete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2 og kobberBetydning og bruk
dekke med kobber (1)