Bokmålsordboka
fluktuere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fluktuere | fluktuerer | fluktuerte | har fluktuert | fluktuer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fluktuert + substantiv | fluktuert + substantiv | den/det fluktuerte + substantiv | fluktuerte + substantiv | fluktuerende |
Opphav
fra latin ‘bølge’Betydning og bruk
stige og falle;
Eksempel
- kursen fluktuerer