Bokmålsordboka
-fingret, -fingra
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -fingra | -fingra | -fingra | -fingra |
| -fingret | -fingret | -fingrede | -fingrede |
| -fingrete | -fingrete | ||
Opphav
av fingerBetydning og bruk
som har slike fingrer som førsteleddet nevner;
i ord som klåfingret og langfingret