Bokmålsordboka
festne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å festne | festner | festna | har festna | festn!festne! |
| festnet | har festnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| festna + substantiv | festna + substantiv | den/det festna + substantiv | festna + substantiv | festnende |
| festnet + substantiv | festnet + substantiv | den/det festnede + substantiv | festnede + substantiv | |
| den/det festnete + substantiv | festnete + substantiv | |||
Opphav
av fastne og festneBetydning og bruk
- gjøre fast;
- ta fast form;bli fast, fastne (1)
Eksempel
- etter mange år har regelverket endelig festnet skikkelig
Faste uttrykk
- festne segta fast form;
bli fast, fastne (1)- la inntrykkene få festne seg;
- praksisen har festnet seg i samfunnet