Bokmålsordboka
vernløs, vernlaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vernlaus | vernlaust | vernlause | vernlause |
| vernløs | vernløst | vernløse | vernløse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vernlausere | vernlausest | vernlauseste |
Betydning og bruk
som er uten vern;
Eksempel
- kjenne seg liten og vernløs