Bokmålsordboka
utemmelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utemmelig | utemmelig | utemmelige | utemmelige |
Betydning og bruk
som ikke lar seg temme eller styre;
Eksempel
- tenåringen hadde et utemmelig temperament
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utemmelig | utemmelig | utemmelige | utemmelige |