Bokmålsordboka
urkvinne
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en urkvinne | urkvinnen | urkvinner | urkvinnene |
| hunkjønn | ei/en urkvinne | urkvinna | ||
Betydning og bruk
sterk og naturtro kvinne slik en forestiller seg at de opprinnelige kvinnene i menneskeslekta var;
til forskjell fra urmann
Eksempel
- kjenne seg som en urkvinne;
- finne fram urkvinnen i seg