Bokmålsordboka
urmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urmann | urmannen | urmenn | urmennene |
Betydning og bruk
barsk og naturtro mann slik en forestiller seg at de opprinnelige mennene i menneskeslekta var;
til forskjell fra urkvinne
Eksempel
- føle seg som en urmann;
- ha urmannen som ideal