Bokmålsordboka
runk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en runk | runken | runker | runkene |
Betydning og bruk
det å runke;
en omgang med runking
Eksempel
- ta seg en runk
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en runk | runken | runker | runkene |