Bokmålsordboka
ungekull
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ungekull | ungekullet | ungekull | ungekullaungekullene |
Betydning og bruk
kull (1, 1) som er født samtidig av samme hunndyr
Eksempel
- husmus kan få nye ungekull ti ganger i året