Bokmålsordboka
selvtenning, sjøltenning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvtenning | selvtenningen | selvtenninger | selvtenningene |
| en sjøltenning | sjøltenningen | sjøltenninger | sjøltenningene | |
| hunkjønn | ei/en selvtenning | selvtenninga | selvtenninger | selvtenningene |
| ei/en sjøltenning | sjøltenninga | sjøltenninger | sjøltenningene | |
Betydning og bruk
det å tenne seg selv eller komme i brann av seg selv;