Bokmålsordboka
selvantenning, sjølantenning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvantenning | selvantenningen | selvantenninger | selvantenningene |
| en sjølantenning | sjølantenningen | sjølantenninger | sjølantenningene | |
| hunkjønn | ei/en selvantenning | selvantenninga | selvantenninger | selvantenningene |
| ei/en sjølantenning | sjølantenninga | sjølantenninger | sjølantenningene | |
Betydning og bruk
det å antenne seg selv eller komme i brann av seg selv;