Bokmålsordboka
turing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en turing | turingen | turinger | turingene |
| hunkjønn | ei/en turing | turinga | ||
Betydning og bruk
det å ture (2;
festing, svir