Bokmålsordboka
tronkrever
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tronkrever | tronkreveren | tronkrevere | tronkreverne |
Betydning og bruk
person som gjør krav på (å overta) en trone (1, 2);
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tronkrever | tronkreveren | tronkrevere | tronkreverne |