Bokmålsordboka
ettergiving, ettergiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ettergiing | ettergiingen | ettergiinger | ettergiingene |
en ettergiving | ettergivingen | ettergivinger | ettergivingene | |
hunkjønn | ei/en ettergiing | ettergiinga | ettergiinger | ettergiingene |
ei/en ettergiving | ettergivinga | ettergivinger | ettergivingene |
Betydning og bruk
Eksempel
- ettergiving av studielån
- det å gi etter;
Eksempel
- krangelen endte i ettergiving og unnskyldning