Bokmålsordboka
ettergivenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ettergivenhet | ettergivenheten | ettergivenheter | ettergivenhetene |
| hunkjønn | ei/en ettergivenhet | ettergivenheta | ||
Betydning og bruk
det å være ettergiven, føyelig eller unnfallen
Eksempel
- vise ettergivenhet;
- bli kritisert for ettergivenhet overfor motstanderne