Bokmålsordboka
surkling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en surkling | surklingen | surklinger | surklingene |
| hunkjønn | ei/en surkling | surklinga | ||
Betydning og bruk
- det å surkle (1)
Eksempel
- høre surkling fra kaffetrakteren
- det å surkle (2)
Eksempel
- surkling i brystet