Bokmålsordboka
allokere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å allokere | allokerer | allokerte | har allokert | alloker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| allokert + substantiv | allokert + substantiv | den/det allokerte + substantiv | allokerte + substantiv | allokerende |
Uttale
alokeˊreOpphav
gjennom engelsk, fra senlatin allocare; av latin ad ‘til’ og locus ‘sted’Betydning og bruk
dele ut;