Bokmålsordboka
streiting
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en streiting | streitingen | streitinger | streitingene |
Betydning og bruk
streit (1) person
Eksempel
- veldressede streitinger
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en streiting | streitingen | streitinger | streitingene |