Bokmålsordboka
streiting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en streiting | streitingen | streitinger | streitingene |
Betydning og bruk
streit (1) person
Eksempel
- veldressede streitinger
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en streiting | streitingen | streitinger | streitingene |