Bokmålsordboka
stjeling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stjeling | stjelingen | stjelinger | stjelingene |
| hunkjønn | ei/en stjeling | stjelinga | ||
Betydning og bruk
det å stjele (1);
tyveri, naskeri
Eksempel
- bli tatt for stjeling;
- stjeling av dagligvarer