Bokmålsordboka
stilretning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stilretning | stilretningen | stilretninger | stilretningene |
| hunkjønn | ei/en stilretning | stilretninga | ||
Betydning og bruk
tendens i stil (4), for eksempel innenfor kunst eller arkitektur;
jamfør retning (3)
Eksempel
- stilretningen oppstod i Frankrike før renessansen