Bokmålsordboka
sniking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sniking | snikingen | snikinger | snikingene |
| hunkjønn | ei/en sniking | snikinga | ||
Betydning og bruk
det å snike (1, 1)
Eksempel
- sniking i køen;
- bli tatt for sniking på bussen