Bokmålsordboka
enøre, ettøre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en enøre | enøren | enører | enørene |
| en ettøre | ettøren | ettører | ettørene |
Opphav
jamfør øre (1Betydning og bruk
om eldre forhold: mynt som er verdt ett øre (2, 1)