Bokmålsordboka
skriking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skriking | skrikingen | skrikinger | skrikingene |
hunkjønn | ei/en skriking | skrikinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skriking | skrikingen | skrikinger | skrikingene |
hunkjønn | ei/en skriking | skrikinga |