Bokmålsordboka
føkka, føkket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| føkka | føkka | føkka | føkka |
| føkket | føkket | føkkede | føkkede |
| føkkete | føkkete | ||
Opphav
av føkkeBetydning og bruk
brukt i kraftuttrykk: vanvittig, på styr, ødelagt
Eksempel
- er du helt føkka?
- forholdet var føkka fra starten