Bokmålsordboka
døvhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en døvhet | døvheten | døvheter | døvhetene |
| hunkjønn | ei/en døvhet | døvheta | ||
Betydning og bruk
det å være døv (1) eller ha sterkt nedsatt hørsel
Eksempel
- medfødt døvhet;
- tiltakende døvhet