Artikkelside

Bokmålsordboka

senfølge, seinfølge

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en seinfølgeseinfølgenseinfølgerseinfølgene
en senfølgesenfølgensenfølgersenfølgene

Betydning og bruk

(uønsket) følge eller reaksjon som først viser seg lang tid etter påvirkningen har skjedd;