Bokmålsordboka
runing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en runing | runingen | runinger | runingene |
| hunkjønn | ei/en runing | runinga | ||
Opphav
av rune (2Betydning og bruk
det å drive med trolldomskunster