Bokmålsordboka
røykfri, røkfri
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| røkfri | røkfritt | røkfrie | røkfrie |
| røykfri | røykfritt | røykfrie | røykfrie |
Betydning og bruk
- som ikke gir fra seg røyk (2, 1)
Eksempel
- en ovn som gir røykfri forbrenning
- som har forbud mot røyking
Eksempel
- skolen skal være røykfritt område
- som ikke røyker, særlig brukt om noen som har røykt tidligere
Eksempel
- hun har vært røykfri i tre måneder