Bokmålsordboka
formalkompetanse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en formalkompetanse | formalkompetansen | formalkompetanser | formalkompetansene |
Betydning og bruk
kompetanse (1) som er dokumentert ved offentlig godkjent prøve;
til forskjell fra realkompetanse