Bokmålsordboka
realkompetanse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en realkompetanse | realkompetansen | realkompetanser | realkompetansene |
Betydning og bruk
kompetanse (1) en får gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid og lignende;
til forskjell fra formalkompetanse