Bokmålsordboka
realkompetanse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en realkompetanse | realkompetansen | realkompetanser | realkompetansene |
Betydning og bruk
kompetanse (1) en får gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid og lignende;
til forskjell fra formalkompetanse