Bokmålsordboka
normering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en normering | normeringen | normeringer | normeringene |
| hunkjønn | ei/en normering | normeringa | ||
Betydning og bruk
det å normere