Bokmålsordboka
dyrgrip
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dyrgrip | dyrgripen | dyrgriper | dyrgripene |
Opphav
norrønt dýrgriprBetydning og bruk
kostbar eiendel;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dyrgrip | dyrgripen | dyrgriper | dyrgripene |