Bokmålsordboka
opiumrøyker, opiumsrøyker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en opiumrøyker | opiumrøykeren | opiumrøykere | opiumrøykerne |
| en opiumsrøyker | opiumsrøykeren | opiumsrøykere | opiumsrøykerne |
Betydning og bruk
person som røyker opium (1)