Bokmålsordboka
kupering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kupering | kuperingen | kuperinger | kuperingene |
| hunkjønn | ei/en kupering | kuperinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kupering | kuperingen | kuperinger | kuperingene |
| hunkjønn | ei/en kupering | kuperinga | ||