Artikkelside

Bokmålsordboka

klenging 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen klengingklengingenklengingerklengingene
hunkjønnei/en klengingklenginga

Opphav

norrønt klenging; jamfør klenge (2

Betydning og bruk

  1. det at noe fester seg
  2. det å være innpåsliten eller påtrengende