Artikkelside

Bokmålsordboka

kulling

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kullingkullingenkullingerkullingene
hunkjønnei/en kullingkullinga

Betydning og bruk

person fra samme kull (1, 3) eller skoleår;