Bokmålsordboka
knusing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knusing | knusingen | knusinger | knusingene |
| hunkjønn | ei/en knusing | knusinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knusing | knusingen | knusinger | knusingene |
| hunkjønn | ei/en knusing | knusinga | ||