Bokmålsordboka
kiling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kiling | kilingen | kilinger | kilingene |
| hunkjønn | ei/en kiling | kilinga | ||
Betydning og bruk
- det å kile (3, 1)
Eksempel
- kilingen får henne til å le
- det å kile (3, 2)
Eksempel
- kjenne kiling i magen