Bokmålsordboka
kloring 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kloring | kloringen | kloringer | kloringene |
| hunkjønn | ei/en kloring | kloringa | ||
Betydning og bruk
det å klore (2
Eksempel
- biting og kloring