Bokmålsordboka
klohammer, klohammar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klohammar | klohammaren | klohamrer | klohamrene |
| en klohammer | klohammeren | klohammere | klohammerne |
| klohamreklohamrer | klohamrene | ||
Betydning og bruk
hammer (2) med kløft i pennen (2