Bokmålsordboka
iskant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en iskant | iskanten | iskanter | iskantene |
Betydning og bruk
grense mellom fast isdekke og åpent vann;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en iskant | iskanten | iskanter | iskantene |