Bokmålsordboka
iskant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en iskant | iskanten | iskanter | iskantene |
Betydning og bruk
grense mellom fast isdekke og åpent vann;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en iskant | iskanten | iskanter | iskantene |