Bokmålsordboka
hovedgruppering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hovedgruppering | hovedgrupperingen | hovedgrupperinger | hovedgrupperingene |
| hunkjønn | ei/en hovedgruppering | hovedgrupperinga | ||
Betydning og bruk
viktigste gruppe (1), særlig politisk, religiøst eller lignende
Eksempel
- representantene fra hovedgrupperingene kom sammen i forhandlinger