Bokmålsordboka
åsyn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et åsyn | åsynet | åsyn | åsynaåsynene |
Opphav
norrønt ásýn, egentlig ‘påsyn’Betydning og bruk
- i bibelspråk: ansikt
Eksempel
- for Guds åsyn
- spøkefullt:
Eksempel
- det var hyggelig å se ditt blide åsyn
- nå sjelden:
Eksempel
- for ens åsyn – i ens påsyn