Bokmålsordboka
godtakelse, godtagelse
substantiv hankjønn
godtaking, godtaing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en godtagelse | godtagelsen | godtagelser | godtagelsene |
| en godtaing | godtaingen | godtainger | godtaingene | |
| en godtakelse | godtakelsen | godtakelser | godtakelsene | |
| en godtaking | godtakingen | godtakinger | godtakingene | |
| hunkjønn | ei/en godtaing | godtainga | godtainger | godtaingene |
| ei/en godtaking | godtakinga | godtakinger | godtakingene | |
Betydning og bruk
det å godta eller bli godtatt;
Eksempel
- kreve full godtakelse av regelverket